mandag 24. september 2012

ØKONOMI: finansiering og investering

Du har kanskje gjort deg opp noen tanker rundt hva finansiering og investering er. Finans er et fagområde innen økonomi, som tar for seg måten bedrifter, institusjoner og privatpersoner tilegner seg, forvalter og bruker penger over tid. Det er viktig å utvikle kunnskapene sine innenfor finansfaget for å treffe bedre finansielle beslutninger når det gjelder privatøkonomien din og problemer du kan møte på i jobbsammenheng. Som privatperson har du nok truffet flere beslutninger som kan klassifiseres som investeringer eller finansieringer. Du har for eksempel kanskje tatt opp et studielån for å finansiere en langsiktig investering i din utdannelse? Eller kanskje tatt opp et boliglån som finansierer en del av din investering i bolig?

Finansiering kan forklares som anskaffelse av kapital. Ta for eksempel at du skal kjøpe en bil. Hvordan får du tak i pengene? Det skjer enten ved egenfinansiering (du skyter inn kapitalen) eller ved fremmedfinansiering (du får et lån). Ta et firma i samme situasjon, de skal kjøpe en bil. De kan skaffe kapitalen på samme måte – ved egenfinansiering (eier skyter inn penger) eller fremmedfinansiering (de får lån). Bilkjøpet kan også finansieres med foretakets eget overskudd, såkalt selvfinansiering.

En investering kan forklares som binding av midler for et fremtidig tidsrom, eller ”ressursallokering over tid” om du vil. Dette er kanskje ikke en like opplysende definisjon for alle, men det kommer noen praktiske eksempler nedenfor.

Innen finansfaget skiller vi hovedsakelig mellom to typer investeringer – finansielle investeringer og realinvesteringer. Finansinvesteringer kan for eksempel være lån, innskudd eller kjøp av aksjer. Denne typen investeringer omfordeler ressurser over tid. Ta for eksempel at du kan få en leilighet ved å ta opp et lån:

Det ligger en leilighet på markedet, og den må du bare ha. Det er imidlertid ett problem: du mangler penger. For å få leiligheten må du derfor overtale noen andre til å låne deg pengene du ikke har. Hva skal så til for at noen vil låne deg disse pengene? Den som låner deg pengene vil jo selvfølgelig ha pengene sine tilbake. Derfor vil långiveren, for eksempel en bank, se på hva du eier nå. Videre vil de se på om du vil ha en mulighet til å bygge opp en formue en gang i fremtiden, som du vil ha mulighet til å tilbakebetale lånet med. Til tross for at du ikke har pengene til å kjøpe leiligheten nå, kan du med et lån likevel få den. Når du låner penger flytter du altså noen av de ressursene du vil råde over i fremtiden, til i dag. Du kjøper leiligheten med penger du ikke har nå, men forventer å få i fremtiden. Pengene du låner fra banken er med på å finansiere boligkjøpet ditt. For den som låner deg pengene, her banken, vil bildet se akkurat motsatt ut. De er villig til å gi avkall på sine penger i dag og vil få dem tilbake i fremtiden. Igjen ser vi her at pengene er omdisponert over tid.

Når du tenker litt over eksempelet ovenfor begynner du nok å se hvor viktig finansiering er. Tenk bare på hvor mange transaksjoner som foretas hver eneste dag, med omfordeling av penger over tid som formål. Eksempelet ovenfor er også ganske lett å begripe for deg som privatperson, fordi det er en situasjon du klarer å sette deg inn i… men la oss nå ta det vi har lært her et steg videre. Ser du at det som har blitt forklart ovenfor ikke bare begrenses til banklån og privatpersoner?

”Omfordeling av ressurser over tid”. Kan du se at dette også gjelder for bedrifter og myndighetene? En bedrift kan også skaffe seg et lån til å finansiere driften sin. De finansierer driften sin med penger de ikke har nå, men forventer å få i fremtiden.

Ta for eksempel en bedrift som vil investere betydelige beløp for å øke produksjonskapasiteten sin. Denne investeringen må finansieres, men hvordan? De fleste vil akseptere at det blir vanskelig å finansiere betydelig økning i produksjonskapasitet med verdiskapning gjennom egen drift (selvfinansiering, som nevnt ovenfor). Her må det søkes finansiering fra eksterne kilder i tillegg (fjernfinansiering). Her står bedriften ovenfor en finansieringsbeslutning de må ta stilling til.

I tillegg til lån kan bedrifter skaffe seg finansiering ved at aksjonærer (eier aksjer, en av mange eiere i selskapet) gir opp noen av sine penger i dag. Aksjonæren er villig til å gi opp noen av sine penger i dag til bedriften, for å få mer penger i fremtiden. Aksjonæren har, som en av mange eiere, rett til sin andel av selskapets inntjening og profitt knyttet til størrelsen på aksjeandelen. Aksjonæren regner med å få igjen pengene sine i form av aksjeutbytte eller verdistigning på aksjene. Fra aksjonæren sitt ståsted vil denne transaksjonen være lik transaksjonen i eksempelet ovenfor, knyttet til lån for å kjøpe bolig.


Bildet ovenfor er hentet fra tv-serien ”Shark Tank” der vanlige folk presenterer foretningsideene sine for fem investorer, i håp om at de vil investere i dem. De trenger finansiering for å utvikle ideen sin videre, mens investorene vil investere der de mener de får mest mulig igjen for pengene de gir fra seg nå en gang i fremtiden.

Når det gjelder realinvesteringer må vi se på det som har blitt nevnt ovenfor i en enda større sammenheng – økonomien som helhet. Vi har tidligere sett på at en investering er binding av midler for et fremtidig tidsrom. Denne bindingen av midler kan skje i fordringskapital (finansinvesteringer) eller realkapital (realinvesteringer). Ovenfor har vi sett på finansinvesteringer, hvor bindingen skjer i fordringskapital. For et samfunn som helhet vil disse finansinvesteringene spille en forholdsvis liten rolle. Grunnen til dette er at fordringer og gjeld innenlands opphever hverandre. Du øker gjelden din ved å ta lån i banken og banken har en fordring på deg, disse opphever hverandre når vi ser på økonomien som helhet. Realinvesteringer kan bidra til å skape nye verdier, som direkte bidrar til verdiskapning i økonomien som helhet.

Realinvestering er ny investering i realkapital. Eksempler på realkapital er boliger, forretningsbygg, produksjonsanlegg, maskiner osv. Videre kan en realinvestering for eksempel være å bygge nye boliger. En slik realinvestering fører til at nye verdier blir skapt. Når bolig skifter eier blir ingen nye verdier skapt, skiftes kun eier.

Realinvesteringene er en sentral kilde til økonomisk vekst og sysselsetting. Det hadde blitt svært vanskelig å gjennomføre disse investeringene dersom vi ikke hadde hatt effektive finansmarkeder som skaffer penger for å betale for investeringene.

(Finansmarked: marked for finanskapital. Formue kan for eksempel plasseres i fond, aksjer eller bankinnskudd. Trenger man penger kan man låne i finansmarkedet. Investeringer i finansmarkedet foretas fordi man ønsker avkastning. Investeringer krever finansiering gjennom lån/egenkapital.)

bilder: colorcasa,scangrouphomes, shark tank

Hva synes du?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar