søndag 14. oktober 2012

LIVSSTIL: ut av komfortsonen


Noe veldig merkelig skjedde meg i går. Jeg endte dagen laaangt utenfor komfortsonen min og ble med på noe jeg ellers aldri ville takket ja til. Jeg var på jobb da en mann plutselig kom innom og spurte om jeg hadde mulighet til å gå modell om en time. Meg? Gå modell?! Vet du hva, det er faktisk det siste i verden jeg kunne tenkt meg å gjøre!

Mens han sto der og kikket meg opp og ned kom jeg ikke på noen andre planer jeg hadde for kvelden. Jeg var sliten og så egentlig bare frem til å dra hjem til sofaen. Samtidig slo en annen tanke meg… skal jeg bare dra hjem i kveld og gjøre det samme jeg gjør hver kveld, eller skal jeg ta sjansen og kaste meg ut i det ukjente? Hva har jeg egentlig å tape og hva er grunnen til at dette er noe jeg absolutt ikke kunne tenkt meg å gjøre?

Uten å tenke noe mer over det sa jeg ja. Samtidig stotret jeg frem ting som ”men jeg har jo aldri gjort noe sånn før… hva skal jeg…” Uten det minste hensyn til mine bekymringer sa han bare ”FLOTT! Her er nummeret mitt. Vi ses om en time. Tusen takk!” før han gikk ut døra. De andre på jobben så forvirret på meg og lurte på hvem dette var. Sakte men sikkert begynte angeren å bygge seg opp inni meg. Hvorfor sa jeg ja til dette?! Jeg kunne jo bare funnet på en teit unnskyldning så jeg slapp å være med på det her. Kunne han ikke bare spurt noen andre? Ååårhh…

Så fikk jeg sjansen min. Han kom inn igjen og så litt stresset ut. Jeg tror han hadde merket at jeg var veldig usikker. ”Du kommer helt sikkert, ikke sant?” Jeg sto der og viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å se på det hele som ett stort kompliment og tenkte på alle jentene som sikkert drømmer om en slik mulighet. Det blir jo sikkert gøy, hvorfor har jeg så lyst til å si nei? ”Jo, jeg kommer helt sikkert.”

Nei, nei, nei… mens jeg stresset på vei hjem, for å hente noen ting han hadde bedt meg om å ta med, kikket jeg på mobilen og vurderte om jeg skulle ringe og si at jeg trekker meg. Jeg datt og brakk et ben, så jeg kan ikke komme likevel. Dette var jo helt absurd, hvorfor var jeg så ukomfortabel med denne situasjonen? Det kunne ikke være så ille å gå litt frem og tilbake foran noen mennesker vel?!

Da jeg kom hjem og fortalte dette til kjæresten min kikket han skeptisk og overrasket på meg.
”Hæ? Hvem skal du gjøre dette for?”
”Vet ikke helt..”
”Får du betalt for det da?”
”Jeg vet ikke?”
”Seriøst… skal du gjøre dette, så vet du ikke om du får betalt for det engang? Hvorfor gidder du det da?”
”Jeg vet ikke! Jeg må bare… jeg sa jo ja!”

Seriøst, for en lett lurt idiot jeg er. Her stresser jeg for å være med på noe jeg ikke vil være med på. Samtidig vet jeg ikke om jeg får betalt for det, hvor lang tid jeg må bruke på det… ingenting! Det eneste jeg har er et telefonnummer og en plass jeg skal møte.

Jeg hadde likevel ikke samvittighet til ikke å møte opp, skulle bare ønske jeg aldri hadde sagt ja. Så jeg dro av sted og møtte opp som avtalt. Og vet du hva? Jeg angrer ikke et sekund! Det er nok ikke noe jeg kommer til å gjøre igjen, men jeg er veldig glad for at jeg turte å utfordre meg selv og ta et steg ut av komfortsonen min.

Det ble en helt fantastisk kveld med mange nye erfaringer. Skepsisen min gikk på at dette måtte være noe useriøse greier. At jeg skulle gå lett kledd foran et hetsende publikum og drite meg fullstendig ut. Til min store overraskelse var det kun profesjonelle modeller der som reiste hele Norge rundt og dyre design klær vi skulle gå med. Publikum klappet og etter showet ble det mye positiv tilbakemelding fra arrangørene og designerne. I tillegg fikk jeg litt ekstra betalt den dagen.

Men det jeg er mest fornøyd meg, og faktisk litt stolt av, er at jeg turte å utfordre meg selv. Selv om det føles vanskelig og ubehagelig å ta et steg ut av komfortsonen kan det gi positive resultater. Jeg kunne sagt nei og gått hjem til det som er behagelig og komfortabelt, men valgte i stedet å ta en sjanse. For å utvikle seg og utvide komfortsonen sin er det viktig å gjøre andre ting enn man vanligvis gjør. Det er ikke rom for eventyr og spenning i komfortsonen din.
 
Her er noen gode grunner til å komme seg ut av komfortsonen:
  • Du lærer noe nytt.
  • Du får nye muligheter.
  • Du vil føle deg tryggere med deg selv og hvem du er.
  • Du gir deg selv en mulighet til å vokse som person.

Forslag til ting du kan gjøre for å komme deg ut av komfortsonen:

  • Legg inn søknader på jobber du har lyst på, men som du normalt ikke hadde våget å søke på. Hvorfor skal de ikke velge deg? Du er fantastisk! Mangel på erfaring? Ja ja, men jeg kan lære og har uslåelig pågangsmot!
  • Ta kontakt med en venn eller noen i familien du har mistet kontakten med, som du savner å ha i livet ditt.
  • Glad i å reise? Har du noen gang tatt en tur alene, helt på egenhånd? Dette vil utfordre deg til å ta kontakt med nye folk du møter på din vei, eller det kan være så enkelt som bare å kunne klare seg alene. Klarer du å finne gleden i ditt eget selskap på hytta en helg uten dekning på mobilen? Skremmer det deg å være helt alene i et fremmed land hvor du ikke kan språket?
  • Bli med på et arrangement der du ikke kjenner noen. Ikke skli i ett med veggen når du er der, snakk med minst fem nye mennesker du ikke kjenner.
  • Stå foran en stor folkemengde og snakk om noe du brenner for. Vis deg frem og stikk deg ut fra mengden.
  • Lær deg noe nytt. Meld deg på et kurs eller lignende. Er det noe du alltid har hatt lyst til å lære deg, men aldri får gjort?

Jeg håper dette innlegget har inspirert deg til å ta et steg ut av komfortsonen din. Hva er dine tips til å komme deg ut av komfortsonen? Del gjerne i kommentarfeltet.

2 kommentarer:

  1. Interessant innlegg og gode tips :) Tøff du var som sa ja, og bra var jo det ^^ Vi burde nok alle bli litt flinkere til å ta sjanser og gå ut av komfortsonen vår, det kan vi lære mye av og få givende opplevelser av. Vet ihvertfall med meg selv at jeg bør bli mye flinkere

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Det var veldig gøy å prøve noe nytt. I ettertid har de spurt om jeg vil gå flere motevisninger for dem... dette takket jeg nei til, ettersom jeg vet at det ikke er noe jeg vil satse på. Men nå som jeg har prøvd det vet jeg at jeg kan hvis jeg vil...og sånn er det med alt, ikke bare en motevisning.

      Er enig i det du sier... jeg må og bli mye flinkere! Dette har inspirert meg til å ta flere steg ut av komfortsonene, når mulighetene byr seg.

      Slett