ØKONOMI : hvordan planlegge et julebudsjett

bilde: pinterest

Det er nå 8 dager igjen til desember og vi fortsetter nedtellingen her på bloggen. Som jeg har nevnt i tidligere innlegg er julen en tid som ofte bringer flere utgifter enn vanlig og det er derfor ekstra lurt å ha god kontroll på økonomien. Det kan virke utfordrende, men med litt planlegging og noen enkle grep klarer du dette fint. I dagens innlegg skal vi se nærmere på hvordan man lett kan planlegge et budsjett for desember… et lite julebudsjett, rett og slett!

Først, hva er egentlig et personlig budsjett?
Du vet forhåpentligvis når du får regninger og hvor store de er? Vet du det samme om inntektene dine? Når du setter opp et personlig budsjett lager du en plan hvor du setter opp inntekten din mot utgifter, formue og gjeld. En slik plan er nyttig å ha når du skal planlegge din personlige økonomi. 

Hvorfor bør jeg sette opp et personlig budsjett?
Hensikten med å sette opp et personlig budsjett er å få lagt gode planer! En slik plan kan settes opp på bakgrunn av tidligere år, erfaringer og forventninger. Å spare penger betyr ikke at du må ofre alt du liker… har dere noen juletradisjoner som koster litt ekstra penger? Julemat? Gaver? Konserter? Hvorfor ikke nyte disse med god samvittighet i stedet? Og hvordan gjør man det? God planlegging! Når du har satt opp et budsjett vil du enkelt kunne se hvor du må stramme inn, eller når du har litt mer økonomisk frihet. Du vil etter hvert se hvor nyttig det faktisk er.

Hva trenger jeg for å sette i gang?
Penn og papir! Du trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Det første du bør gjøre å skaffe deg en oversikt over dine inntekter og utgifter. Finn litt tid til å sette deg ned med nettbanken, kvitteringer, lønnsslipper… det du har tilgjengelig. Bruk dette til å skaffe deg en oversikt over din økonomi. Hvis du trenger litt inspirasjon til å komme i gang er for eksempel internett fullt av ulike budsjettmal du kan bruke. Word Exel har og et veldig bra mal på månedsbudsjett, hvor du plotter inn tallene dine til foreslåtte poster og kan legge inn dine egne. Senere kan du legge inn dine faktiske utgifter og sammenligne tallene. Hvordan har det gått? Har du holdt deg til budsjettet?

Steg for steg

Steg 1: Begynn med et blankt ark, en linjal og penn. Tegn opp en vertikal linje nedover midten av arket. På venstre side skriver du inntekter og utgifter på høyre side.

Steg 2:  Lag en liste over dine/deres nåværende utgifter og skriv disse inn på arket. Lån, husleie, strøm, tv, mobiltelefon... hva det måtte være. Vær så detaljert som mulig. Husk at budsjettet skal være en plan for hva du faktisk kommer til å bruke denne måneden. Mat, klær, spise ute, trening... alt skal med! Derfor kan det være lurt å se tilbake på hva dere har pleid å bruke tidligere, som veiledning, hvis dette er første gang du setter opp et budsjett.

Steg 3: Lag en liste over dine/deres inntekter. Hvis den varierer bør du gå får et gjennomsnitt fra de siste seks månedene. Eller skrive ned det laveste du forventer, for å være på den sikre siden. Skriv disse inn under inntekter på arket ditt.

Steg 4: Hva forventer dere å bruke ekstra i julen? Hvis dere er flere i familien, sett dere ned sammen og planlegg økonomien. Kommer matutgiftene deres til å øke? Gaver? Transport? Selskap med venner? Prøv igjen å vær så detaljert som mulig. Si til dere selv at dersom det er noe som ikke blir tatt med i budsjettet kan det ikke brukes penger på.

Steg 5: Sett en vertikal linje under inntekter og utgifter når  du er ferdig. Legg sammen tallene å se hva totalen blir på bunnlinjen. Overstiger beløpet du har for utgifter det du har skrevet ned som inntekter? Du er nok ikke alene om det, men her må du gå tilbake å se gjennom tallene. Hvor kan det gjøres endringer for å redusere utgiftene?

Når du er ferdig med planleggingen gjelder det å holde seg til budsjettet. Du vil nok også merke at når det er satt et bestemt beløp har man det alltid litt i bakhodet, når man for eksempel er ute og handler. Ta vare på kviteringer og regninger. Skriv ned de faktiske tallene, slik at du kan sammenligne disse med budsjettet ditt når måneden er over. Da kan du se hvilke poster som kanskje er lavere og høyere, som igjen vil gjøre planleggingen neste måned mye lettere.

Ønsker dere masse lykke til med å sette opp et julebudsjett :)
Jeg tenkte litt på å lage en mal på julebudsjett til dere, som kan lastes ned og fylles ut. Er det noe dere kunne tenkt dere? :)

Hvilke ekstrautgifter er størst hos dere i julen?
Har dere spørsmål, tips eller forslag? Del gjerne i kommentarfeltet.

ØKONOMI: handle inn julegaver og noen utfordringer knyttet til dette

Nå er det bare 9 dager til desember, som blant annet innebærer at julen nærmer seg med stormskritt. Dette er en tid som ofte bringer flere utgifter enn vanlig og det er derfor ekstra lurt å ha god kontroll på økonomien. Det kan virke utfordrende, men med litt planlegging og noen enkle grep klarer du dette fint. I dagens innlegg har jeg tatt for meg handling av gaver og noen utfordringer knyttet til dette.

Nedenfor har jeg samlet noen enkle tips for å hindre at du blir så revet med i gleden av å gi, for så å ende opp med minus på kontoen etter juletiden. Jeg har laget et eksempel som tar for seg hvert av punktene, skrevet i kursiv tekst.

Steg 1: Skriv først ned navnene på alle du ønsker å gi gaver til denne julen.

La oss si at du har mange på listen over hvem jeg ønsker å gi gaver til. Din familie, din partners familie, familie sine partnere, deres barn, dine barn, venner, kolleger… Du legger disse sammen og ender opp med 35 personer på listen over personer du ønsker å gi til.

Steg 2: Stryk ut navnene til personene som du ikke absolutt må kjøpe gave til. For eksempel vil det for de fleste være naturlig å beholde sin nærmeste familie på listen, men kanskje stryke ut kolleger og venner.

Du beholder din egen familie og din partners familie på listen. Antallet personer på listen er nå redusert til 20 personer. Kan du redusere ytterligere? Hvem er viktigst på listen? Barna, selvfølgelig. La oss si at fire på listen din er søsken og at alle har en partner. I tillegg har alle disse ett barn hver. Barna skal selvfølgelig få en gave hver, men du bestemmer deg for å slå sammen gave til foreldrene. Tallet er nå nede i 16. Du har også fire besteforeldre på listen, som har alt. Du bestemmer deg for at disse skal få et kort eller en liten oppmerksomhet, men pga økonomien har du ikke mulighet til å kjøpe gave til dem. Tallet er nå redusert til 12 som du må kjøpe gave til.

Steg 3: Bestem deg for hvor mye du kan ta deg råd til å bruke på gaver totalt.

For enkelhetens skyld, la oss si at du er student og har en liten jobb ved siden av.  Etter alt av faste utgifter sitter du igjen med 1700 kr i måneden, som du kan bruke på andre ting og kjøpe eventuelle gaver av. Du er likevel forberedt på julen og har satt av 500 kr til gaver. Med de pengene du får utbetalt i november og desember bestemmer du deg for at det er mulig å sette av 1000kr til. Altså har du 1500kr totalt, som kan brukes på gaver.

Steg 4: Bestem deg for hvor mye du ønsker å bruke på hver av personene du har på listen. Skriv ned beløpet ved siden av hvert navn.

 Du tenker på hvor mye du vil kjøpe for til hver av personene på listen.  Du mener et greit beløp, og det som forventes at du bruker per gave, er 200kr per person.

Steg 5: Legg sammen beløpene per person og sørg for at det totale beløpet ikke overstiger hva du har tillatt deg selv å bruke.

Med det tallet du bestemte ovenfor per person, ser vi at dette kan by på problemer. Til sammen blir det 200 per person ganger 12 som du må kjøpe gave til. Totalbeløpet ditt blir 2400. Dette overstiger beløpet på 1500kr, som du har planlagt å bruke totalt, med 900 kr.

Steg 6: Gå tilbake og gjør nødvendige endringer på listen. Hvordan kan du få det til å gå opp i opp med beløpet du har planlagt å bruke?

Hvordan skal du løse dette? De 900kr er penger du ikke har, som du vet du ikke vil ha mulighet til å sette av ekstra før julen er her. Du avtaler med din partner at dere skal gå sammen om å kjøpe felles gaver til alle de voksne du har på listen. Dere skal bruke 100 kr hver, slik at dere sammen kan kjøpe en gave til verdi av 200kr i stedet.  Det er 7 voksne personer på listen ganger 100kr per hode, som blir 700kr. Det er også 5 barn på listen, som du fremdeles vil bruke 200kr per hode på. Totalt blir det 1000 på gaver til barna. Når du videre legger disse sammen blir det 1700. Dette er fremdeles 200kr over beløpet du har planlagt.

Dere bestemmer dere for å gå sammen om barnas gaver og, men at totalbeløpet per person skal være 300kr… altså 150 kr per hode på listen din. Da blir det 150 x 5 = 750 på gaver til barna og 100 x 7 = 700 kr på gaver til de voksne. Totalt blir det 1450 kr… innenfor totalbeløpet på 1500!

Til slutt: Ta ut beløpet du har bestemt deg for å bruke i kontanter og legg fra deg bankkort hjemme, når du drar for å handle gaver. Ta med deg listen hvor du har notert navn og beløp… hold deg til denne! Slik vil du spare deg selv for mye unødvendig pengebruk og alle fristelsene i butikkene rundt juletider. Pengene du har til overs etter å ha redusert beløpene per hode kan du ta med og bruke ekstra, hvis noen av gavene overstiger med små beløp. Det kan i tillegg være lurt å beregne en 100 lapp ekstra til kort, innpakning og lignende. Spør i butikken om de pakker inn. Hvis de har et slikt tilbud, benytt deg av det.

De du har på listen over personer du ønsker å kjøpe gaver til, men ikke har råd til, kan du for eksempel skrive et hyggelig kort til. Alle setter pris på litt oppmerksomhet i julen... og spør du meg er et par vennlige ord noe av det fineste man kan gi.

Ønsker dere masse lykke til med planleggingen og gave handlingen! :)

Still gjerne spørsmål, eller del dine egne tips, i kommentarfeltet.

bilder: pinterest

REISE: hva med en liten reise på budsjett?

Alle reiseglade mennesker vet at det å reise fort vekk kan bli en ganske dyr affære. Reising krever både at man har råd til å ta seg fri og tåler et saftig trekk fra kontoen. Selv om det er dyrt ønsker nok de fleste av oss likevel å unne oss en tur i blant. Her blir ikke nødvendigvis utfordringen å ta stilling til om man skal dra eller ikke, men heller hvor man kan trekke i tråder for å gjøre turen så rimelig som mulig. Så hva med å ta en liten reise på budsjett?

Dersom man har ubegrenset med penger kan man vel stort sett gjøre hva man vil når man vil, men for alle oss andre kan det være lurt å sette opp et budsjett før vi drar på tur. På denne måten kan man planlegge alle reiserelaterte kostnader og være forberedt før turen. Etter turen kan du sammenligne med faktiske tall og se hvordan du har klart deg i forhold til budsjettet.

Samtidig vil et budsjett kreve at du tenker over hvor mye turen egentlig vil koste deg og gjør deg automatisk mer bevist på forbruket underveis. Ta for eksempel at du setter av en gitt sum til shopping før du reiser. Du har allerede bestemt deg for at denne summen er det du kan ta deg råd til å handle for. Når du da blir utsatt for alt av fristelser underveis blir det lettere å begrense seg til noe i stedet for alt. ”Hvis jeg kjøper alt dette sprenger jeg budsjettposten for shopping, men jeg kan unne meg denne ene tingen..da holder jeg meg innenfor.”

Det har hjulpet meg enormt mye å sette opp et reisebudsjett før jeg drar på tur. Når man sitter med reiseutgiftene blir man tvunget til å vurdere ulike alternativer. For eksempel buss eller bil? Hva blir det rimeligste alternativet? Skal jeg ta med kolli, eller klarer jeg meg med en håndbagasje på 10 kilo? Jeg kommer til å bli sulten og må spise noe underveis – skal jeg kjøpe dyr mat på flyplassen, eller forberede litt mat hjemme til å ha med på reisen?

Uavhengig av hva du velger vil disse valgene påvirke hvor mye ferieturen din kommer til å koste. Om du er villig til å betale 90kr for en sandwich på flyplassen er det opp til deg, men dette betyr også at reisen din blir 90kr dyrere. Ønsker du heller å prioritere disse pengene et annet sted, eller ikke? Hele prosessen gir deg i alle fall en del å tenke på og mange valg må tas i forhold til pengebruken.

Vil du prøve deg på et lite budsjett før reisen? Flott! Videre vil jeg dele et par tips om hvordan du kan komme i gang.

• Finn frem penn og papir. Eller regneark på dataen om du vil. Prøv først å se for deg hva du må inkludere i budsjettet ditt. Start med fire store kategorier:
  
• Tegn opp fire kolonner med følgende overskrifter: Kategori, utgift, antall dager og totalt. Legg til kategorier du måtte ønske som passer til budsjettet du vil sette opp. Nedenfor er et enkelt eksempel.

• Hvor mye vil det koste deg å komme fra A til B? Dette er det første du burde kartlegge når du setter opp et reisebudsjett. Denne delen kommer nok ikke til å by på særlig store utfordringer, ettersom du vil ha priser på flybilletter, transport til/fra flyplassen og lignende tilgjengelig. Ta hensyn til mulige ekstra utgifter. Se for deg hvor mye det vil koste deg tur/retur. På denne måten har du fått unnagjort en stor del av budsjettet ditt. Du har budsjettert hvor mye det vil koste deg å reise frem og tilbake.

• Hvor mye vil transport under oppholdet koste deg? Så snart du har kommet frem vil du nok måtte ta taxi eller annen form for transport. Videre skal du jo komme deg rundt på stedet du besøker… finnes det metro? Må du regne med en del taxiturer? Er det gåavstand til en del av stedene du vil se? Alt dette er ting du burde tenke over og undersøke. For eksempel tilbyr mange transfer buss fra flyplassen, vil dette spare deg for en dyr taxitur? Sett av et beløp du føler er rimelig å forholde seg til.

• Hvor skal du bo? Hotellopphold eller lignende blir og en stor utgiftspost i budsjettet ditt. Hvor mye er du villig til å betale for oppholdet ditt? Ved å sjekke ulike bo alternativer og reservere i forveien kan du spare mye penger. Når man tar ting på sparken kan man selvfølgelig være heldig, men det kan også bli dyrere enn man hadde forutsett. Hvis du ikke reserverer på forhånd burde du likevel komme frem til et beløp som du regner med å betale for å bo. Dette bør være for høyt fremfor lavt. Hvis ikke kan du gå på en smell her.

• Beregn matutgiftene dine. Hvor mye kommer du til å bruke for hvert måltid og hvor mange dager er det snakk om? Her kan det være lurt å inkludere litt snacks og drikke i tillegg til måltidene. For eksempel kan det være lurt å finne en dagligvare og handle inn noe til å ha på rommet til kveld, morgen og pauser.

• Hva blir utgiftene knyttet til ulike aktiviteter? Hvis du skal reise et sted har du sikkert sett for deg et par ting du ønsker å gjøre. Dersom du er usikker kan det være lurt å kjøpe en reisebok eller kikke litt rundt på nettet, slik at du får en oversikt over aktiviteter det er mulighet for at du kommer til å bruke penger på. Mange attraksjoner har for eksempel inngangspenger, utflukter koster litt osv. Du kan også legge til penger du beregner å bruke på shopping her. Her er det også rom for å legge til litt ekstra for ting som ikke er planlagt, men skjer underveis.

Når du er ferdig med å sette opp budsjettet ditt kan du gå over postene en gang til. Må det gjøres noen endringer? Bruk en kalkulator og legg sammen alle utgiftene du har budsjettert. Når du har gjort dette vil du få den budsjetterte totalkostnaden av reisen din. Når du vet hva kostnadene er må du finne ut hvilke penger du skal bruke til å betale den med. Hvilken inntekt skal brukes til å dekke kostnadene?

Hvis du finner pengene til å dekke reisen er alt klart og du kan gjennomføre det som er planlagt i budsjettet. Dersom du ikke tror pengene strekker til må du gjøre noen endringer i budsjettet ditt. Hvor kan du spare inn og redusere kostnadene for å kunne gjennomføre reisen? Finn ut hvor mye penger du mangler... hvor kan du gjøre endringer? Dersom det er snakk om mye burde du kanskje ta litt av hver post.

Til slutt sitter du kanskje med et budsjett du er fornøyd med. Nå blir utfordringen å holde seg til det. Det å sette opp et budsjett kan være enkelt, men å holde seg til det er mye vanskeligere. Hold deg til beløpene du har planlagt slik at du ikke plutselig sitter i en situasjon der du har for lite.

I et senere innlegg vil jeg dele mitt eget reisebudsjett og sammenligne det med faktiske tall, slik at dere får sett hvordan det funker i praksis. Del gjerne dine egne erfaringer i kommentarfeltet her på bloggen.

REISE: nå er det snart høstferie og turen går til..

...Warszawa, Polen! Gleder meg kjempe mye til en liten ferie tur. Vi fikk en veldig grei pris og livet på budsjett er fint. Totalt kom turen på ca. 1500kr per person tur/retur en uke med hotell. En grei deal det!

Jeg kommer selvfølgelig til å dele mye fra denne turen her på bloggen. Målet vil være å inspirere deg til å reise, men samtidig være fokusert på å gjøre turen så rimelig som mulig. Man trenger ikke bruke en formue når man skal ut å reise.

Noen av tingene jeg kommer til å dele med dere fremover er:

- Pakketips
- Reisebudsjett
- Mine Warsawa anbefalinger

...og mye mer. Jeg kommer til å oppdatere en del før jeg reiser, men innlegg fra selve turen vil bli lagt ut når jeg er tilbake. Må få lagt inn bilder, tekst og satt alt sammen før det kan deles... regner med at det ikke blir tid til dette når jeg er på tur.

Har dere planer for høstferien? Gjort noen gode reise kupp? Tips? Del gjerne med meg her i kommentarfeltet.

ANBEFALING: money lover app

I dag vil jeg anbefale en nyttig liten app jeg har testet ut - money lover! Denne appen hjelper deg å budsjettere og holde oversikt over pengene du bruker. Når du bruker denen appen legger du til opplysninger om inntekt og utgifter i ulike kategorier. Det er også mulighet for å legge til de kategoriene du selv måtte ønske. Money Lover fungerer som en finansiell kalender, varsler deg om gjeld og minner deg på transaksjoner. Den fungerer på norsk og med norske kroner. Kan lastes ned med android og iphone. Appen er gratis, har en paid version.

Jeg har brukt den en stund nå og er veldg fornøyd. Veldig greit å kunne legge til transaksjoner når du for eksempel er på butikken og handler. Denne appen gjør det lett å passe på forbruket og gir en fin oversikt. Du kan for eksempel få opp et kake diagram som viser hvordan pengebruken din er fordelt på ulike kategorier. Videre kan du følge med hva som skjer daglig, i uken, måneden eller år. Anbefaler denne på det varmeste. Et nyttig og artig lite verktøy for å følge med på økonomien.

En liten ting jeg hadde litt problemer med å finne ut av i begynnelsen var hvordan man sletter transaksjoner, ta for eksempel at du skriver inn noe feil. Søkte litt på nett og fant ut at du må gå inn på transaksjonslisten, trykke på gjeldende transaksjon og så kommer det opp en pop-up meny med valg. Greit å vite :)

ØKONOMI: finansiering og investering

Du har kanskje gjort deg opp noen tanker rundt hva finansiering og investering er. Finans er et fagområde innen økonomi, som tar for seg måten bedrifter, institusjoner og privatpersoner tilegner seg, forvalter og bruker penger over tid. Det er viktig å utvikle kunnskapene sine innenfor finansfaget for å treffe bedre finansielle beslutninger når det gjelder privatøkonomien din og problemer du kan møte på i jobbsammenheng. Som privatperson har du nok truffet flere beslutninger som kan klassifiseres som investeringer eller finansieringer. Du har for eksempel kanskje tatt opp et studielån for å finansiere en langsiktig investering i din utdannelse? Eller kanskje tatt opp et boliglån som finansierer en del av din investering i bolig?

Finansiering kan forklares som anskaffelse av kapital. Ta for eksempel at du skal kjøpe en bil. Hvordan får du tak i pengene? Det skjer enten ved egenfinansiering (du skyter inn kapitalen) eller ved fremmedfinansiering (du får et lån). Ta et firma i samme situasjon, de skal kjøpe en bil. De kan skaffe kapitalen på samme måte – ved egenfinansiering (eier skyter inn penger) eller fremmedfinansiering (de får lån). Bilkjøpet kan også finansieres med foretakets eget overskudd, såkalt selvfinansiering.

En investering kan forklares som binding av midler for et fremtidig tidsrom, eller ”ressursallokering over tid” om du vil. Dette er kanskje ikke en like opplysende definisjon for alle, men det kommer noen praktiske eksempler nedenfor.

Innen finansfaget skiller vi hovedsakelig mellom to typer investeringer – finansielle investeringer og realinvesteringer. Finansinvesteringer kan for eksempel være lån, innskudd eller kjøp av aksjer. Denne typen investeringer omfordeler ressurser over tid. Ta for eksempel at du kan få en leilighet ved å ta opp et lån:

Det ligger en leilighet på markedet, og den må du bare ha. Det er imidlertid ett problem: du mangler penger. For å få leiligheten må du derfor overtale noen andre til å låne deg pengene du ikke har. Hva skal så til for at noen vil låne deg disse pengene? Den som låner deg pengene vil jo selvfølgelig ha pengene sine tilbake. Derfor vil långiveren, for eksempel en bank, se på hva du eier nå. Videre vil de se på om du vil ha en mulighet til å bygge opp en formue en gang i fremtiden, som du vil ha mulighet til å tilbakebetale lånet med. Til tross for at du ikke har pengene til å kjøpe leiligheten nå, kan du med et lån likevel få den. Når du låner penger flytter du altså noen av de ressursene du vil råde over i fremtiden, til i dag. Du kjøper leiligheten med penger du ikke har nå, men forventer å få i fremtiden. Pengene du låner fra banken er med på å finansiere boligkjøpet ditt. For den som låner deg pengene, her banken, vil bildet se akkurat motsatt ut. De er villig til å gi avkall på sine penger i dag og vil få dem tilbake i fremtiden. Igjen ser vi her at pengene er omdisponert over tid.

Når du tenker litt over eksempelet ovenfor begynner du nok å se hvor viktig finansiering er. Tenk bare på hvor mange transaksjoner som foretas hver eneste dag, med omfordeling av penger over tid som formål. Eksempelet ovenfor er også ganske lett å begripe for deg som privatperson, fordi det er en situasjon du klarer å sette deg inn i… men la oss nå ta det vi har lært her et steg videre. Ser du at det som har blitt forklart ovenfor ikke bare begrenses til banklån og privatpersoner?

”Omfordeling av ressurser over tid”. Kan du se at dette også gjelder for bedrifter og myndighetene? En bedrift kan også skaffe seg et lån til å finansiere driften sin. De finansierer driften sin med penger de ikke har nå, men forventer å få i fremtiden.

Ta for eksempel en bedrift som vil investere betydelige beløp for å øke produksjonskapasiteten sin. Denne investeringen må finansieres, men hvordan? De fleste vil akseptere at det blir vanskelig å finansiere betydelig økning i produksjonskapasitet med verdiskapning gjennom egen drift (selvfinansiering, som nevnt ovenfor). Her må det søkes finansiering fra eksterne kilder i tillegg (fjernfinansiering). Her står bedriften ovenfor en finansieringsbeslutning de må ta stilling til.

I tillegg til lån kan bedrifter skaffe seg finansiering ved at aksjonærer (eier aksjer, en av mange eiere i selskapet) gir opp noen av sine penger i dag. Aksjonæren er villig til å gi opp noen av sine penger i dag til bedriften, for å få mer penger i fremtiden. Aksjonæren har, som en av mange eiere, rett til sin andel av selskapets inntjening og profitt knyttet til størrelsen på aksjeandelen. Aksjonæren regner med å få igjen pengene sine i form av aksjeutbytte eller verdistigning på aksjene. Fra aksjonæren sitt ståsted vil denne transaksjonen være lik transaksjonen i eksempelet ovenfor, knyttet til lån for å kjøpe bolig.

Bildet ovenfor er hentet fra tv-serien ”Shark Tank” der vanlige folk presenterer foretningsideene sine for fem investorer, i håp om at de vil investere i dem. De trenger finansiering for å utvikle ideen sin videre, mens investorene vil investere der de mener de får mest mulig igjen for pengene de gir fra seg nå en gang i fremtiden.

Når det gjelder realinvesteringer må vi se på det som har blitt nevnt ovenfor i en enda større sammenheng – økonomien som helhet. Vi har tidligere sett på at en investering er binding av midler for et fremtidig tidsrom. Denne bindingen av midler kan skje i fordringskapital (finansinvesteringer) eller realkapital (realinvesteringer). Ovenfor har vi sett på finansinvesteringer, hvor bindingen skjer i fordringskapital. For et samfunn som helhet vil disse finansinvesteringene spille en forholdsvis liten rolle. Grunnen til dette er at fordringer og gjeld innenlands opphever hverandre. Du øker gjelden din ved å ta lån i banken og banken har en fordring på deg, disse opphever hverandre når vi ser på økonomien som helhet. Realinvesteringer kan bidra til å skape nye verdier, som direkte bidrar til verdiskapning i økonomien som helhet.

Realinvestering er ny investering i realkapital. Eksempler på realkapital er boliger, forretningsbygg, produksjonsanlegg, maskiner osv. Videre kan en realinvestering for eksempel være å bygge nye boliger. En slik realinvestering fører til at nye verdier blir skapt. Når bolig skifter eier blir ingen nye verdier skapt, skiftes kun eier.

Realinvesteringene er en sentral kilde til økonomisk vekst og sysselsetting. Det hadde blitt svært vanskelig å gjennomføre disse investeringene dersom vi ikke hadde hatt effektive finansmarkeder som skaffer penger for å betale for investeringene.

(Finansmarked: marked for finanskapital. Formue kan for eksempel plasseres i fond, aksjer eller bankinnskudd. Trenger man penger kan man låne i finansmarkedet. Investeringer i finansmarkedet foretas fordi man ønsker avkastning. Investeringer krever finansiering gjennom lån/egenkapital.)

bilder: colorcasa,scangrouphomes, shark tank

ØKONOMI: Hva er skatt? En liten oversikt over skattebegrepet.

Du kjenner sikkert igjen kortet som er avbildet ovenfor? De fleste av oss får dette tilsendt i posten hvert år og leverer det videre til våre arbeidsgivere. Som du sikkert har skjønt allerede handler altså dette innlegget om skatt.

Som ansatte og lønnstakere betaler vi skatt, og jeg regner med at samtlige som leser dette har klart å danne seg en ganske god forståelse av skattebegrepet. Likevel synes jeg ikke man skal ta det som en selvfølge at alle vet hva skatt er, spesielt med tanke på de unge som er nye i arbeidslivet.

Da jeg selv var 16 og begynte i min første jobb hadde jeg ikke noe forhold til skatt og hva det var. Jeg fikk bare beskjed om å levere skattekort og så at det ble trukket fra lønningen min. Selv om det sikkert var en del ”svarte hull” knyttet til hvorfor jeg betalte og hva pengene gikk til ble det bare til en av de mange tingene man bare godtar, ”alle som jobber må betale skatt og sånn er det”.

Når jeg tenker tilbake skulle jeg ønske noen hadde gitt meg en liten innføring som var forståelig for meg på det tidspunktet i livet mitt, slik at jeg både som arbeidstaker og privatperson kunne hatt en grunnleggende forståelse for skattebegrepet. Jeg har derfor bestemt meg for å gi en liten grunnleggende oversikt her, slik at de som sitter og lurer på noe kan få et litt klarere bilde av sammenhengene.

Hva er egentlig skatt?
Skatt er de pengene du som enkeltperson/lønnstaker og juridiske personer (for eksempel Firma AS) er pålagt å innbetale til det offentlige, uten et direkte krav på motytelser. Det vil med andre ord si at du ikke direkte får noe igjen for pengene du innbetaler. Disse pengene går til det offentlige, som hovedsakelig finansierer sin virksomhet gjennom skatter og avgifter.

Både lønnstakere og bedrifter har nytte av de offentlige tilbudene, for eksempel stipend/bostøtte og politi. Det offentlige løser mange fellesoppgaver i samfunnet. Arbeidet med disse oppgavene koster samfunnet mye penger og for å dekke disse oppgavene må det offentlige skaffe seg inntekter. Inntektene skaffes gjennom skatter og avgifter.

For et enklere bilde kan vi ser på Norge som en organisasjon med mål, hvor vi som medlemmer av organisasjonen forplikter oss til å bidra slik at målene kan nås. Vi bidrar ved å betale skatt og avgifter.

Videre skiller vi mellom direkte og indirekte skatt.

Direkte skatt
Vi snakker om direkte skatt når skattene/avgiftene skrives ut på bestemte enkeltpersoner eller bedrifter. De vanligste direkte skattene er inntektsskatt, formuesskatt, årsavgift på biler, arveavgift og eiendomsskatt.

Ta for eksempel at du har tjent 20.000 kr denne måneden før skatt. Du har levert et skattekort som sier at du skal trekke 35%, dvs. 7.000 av de 20.000 du har tjent. Det betyr at du sitter igjen med 13.000 til disposisjon, som du kan bruke til å kjøpe varer/tjenester. Det du sitter igjen med kalles disponibel inntekt og kan forklares som den inntekten som står til den enkeltes rådighet etter at skatt er betalt.

Indirekte skatt
Når vi har betalt direkteskatter, sitter vi igjen med det som kalles den disponible inntekten. Penger du har til disposisjon/rådighet. Disse pengene kan du bruke til å kjøpe varer/tjenester.

Disse varene og tjenestene er belagt med indirekte skatter, noen har også såkalte særavgifter (for eksempel på alkohol/tobakk og biler). Indirekte skatt kan kalles en ”forbruksskatt” som regnes med når du kjøper varer og tjenester. Blant de mest vanlige skattene og avgiftene i denne gruppen har vi for eksempel merverdiavgift, eller moms om du vil.

I løpet av en helt vanlig dag betaler du mva på alt fra maten du kjøper til transport. Dette er kanskje ikke noe du tenker stort over, men hvis du studerer bunnen av kviteringen din vil du fort legge merke til det. Ta for eksempel denne kviteringen for busstransport.

Her har personen betalt 500kr totalt. I denne prisen inngår det en mva på 8%, altså 37,04kr. Det vil si at du egentlig betaler 462,96 for transporten og 37,04 i mva, som er en indirekte skatt.

Avslutningsvis kan det nevnes at skattene har et tredobbelt formål. Grunnen til at vi betaler skatter er at disse skal dekke fellesskapets utgifter, de skal bidra til en økonomisk utjevning mellom innbyggerne og de skal virke styrende på vår økonomiske atferd. Skattene har også en stor betydning for den samlede økonomiske politikken.

REISE: noen enkle reisetips

Nå er det snart høstferie og det er tid for å reise litt igjen! I den anledning tenkte jeg at dette er en perfekt anledning til å dele noen enkle reisetips.

Når man har vært på en del turer, spesielt jenteturer, vet man at det er mye som kan gå galt. Derfor mener jeg at det ikke skader å være litt forberedt før man drar ut på tur. Innledningsvis burde jeg vel også nevne at målet mitt når jeg planlegger en tur som regel er å gjøre ting billigst mulig. Dette innebærer å pakke lett og praktisk, kanskje bruke et par timer ekstra i flytid og lignende… denne reisementaliteten reflekteres nok en del i reisetipsene mine, men tror likevel du kan dra nytte av dem selv om du kanskje ikke har samme fokus selv.

Lag en pakkeliste: Selv prøver jeg alltid å utfordre meg selv til bare å ha med håndbagasje (liten koffert, 10kg) hvis jeg skal på en ukes tur eller lang weekend et eller annet sted. Det høres kanskje utfordrende ut, men med litt øvelse lærer man rask at man får med seg mer en nok. Det viktigste for å få dette til å funke, som med de fleste andre ting, er å planlegge. Du kan begynne med å skrive din egen pakkeliste. Med begrenset plass blir du tvunget til å tenke praktisk og begrense impulsene til å ta med hele skapet. Begynner du noen dager før har du mulighet til å tenke over det litt, slik at du unngår å glemme noe viktig.

Sko: en ferie innebærer som regel å gå… ikke bare litt, men MYE. Selv jeg som er bevist på det, lærer aldri. Sist jeg var i Brasil klarte jeg å snuble over en betongbenk og sette fast skoen min på veien, så hele sålen revnet og jeg nesten måtte hinke hele veien tilbake til hotellet. Noen dager etterpå revnet jeg opp stroppene på et annet par, så skoen ville ikke sitte på foten. Jeg var stuck med et par flipflops resten av turen, som jeg utviklet et hat forhold til pga overbruk… men når jeg dro til London for ikke så lenge siden hadde jeg med meg et par svarte ankel boots som kan brukes til fint, tåler en trøkk på gjørmete festivalområder og som jeg vet er behagelige å gå lagt med.

Det er med andre ord er det viktig å velge riktig sko når du drar ut på tur. Med mindre du skal til syden ville jeg anbefalt å reise i et par allsidige ankel støvletter (fordi disse veier mest) og slenge med et par lette tøysko og ballerinasko i håndbagasjen, hvis du ikke har en kolli ekstra. Slik unngår du kanskje fristelsen til å kjøpe nye sko og en smertefull tur for føttene dine.

Tett på: et lite tips, som kan utgjøre en stor forskjell når man er ute og reiser (spesielt i storbyer), er å skaffe seg en liten veske til å ha rundt halsen. På denne måten kan du ha mobil, pass og bankkort lett tilgjengelig og enkelt gjemme den under en genser hvis du er på utsatte steder. Stort sett alle turer jeg har vært med på har endt med at noen har blitt frastjålet noe, eller at noen har blitt tatt i forsøket. Kommer aldri til å glemme den gangen jeg sto på undergrunnen i Milano. Ei dame hadde klart å legge genseren sin over veska mi og var på vei ned i med hånda, uten at jeg merket det! Heldigvis var jeg med noen andre som oppdaget det før det var for sent. Jeg hadde passet, mobilen og lommeboken i den vesken. Det hadde blitt en veldig kjedelig start på turen hvis det ikke hadde blitt oppdaget.

En annen gang klarte en venninne av meg å bli frastjålet både mobil og ipod mellom sikkerhetskontrollen og ombordstigning på flyet. Uhellet kan være ute over alt… selvfølgelig er en liten veske som dette ingen garanti, men jeg tror det er mer sannsynlig at du legger merke til en hånd foran på brystet, enn ned i en lomme eller stor veske. Ta for eksempel at du er på shopping i en eller annen storby. I et slikt senario kommer du til å ta opp og ned bankkortet ditt på mange steder og vimse rundt med mange poser, i en ukjent by full av mennesker. Eller kanskje du er på et fullstappet mørkt utested, hvor den som dytter borti deg egentlig er på vei ned i jakkelomma etter mobilen din. Dessuten er det deilig når du ikke må stresse med å passe på at du har tingene dine hele tiden og bare nyte ferielivet fult ut!

Kortbruk og kontanter: Det kan være greit å ha litt kontanter slik at du har noe å bruke den første tiden du ankommer, når alt er litt ukjent. Kursen på tidspunktet du veksler vil ha størst betydning for om det lønner seg å veksle hjemme eller på reisen. I tillegg kan det være lurt å ha litt kontanter på lur hvis du skal betale ting på steder du synes virker litt utsatte, for eksempel et shabby utested eller en liten restaurant på et gatehjørne i Syden.

Hvis jeg går ut på kvelden i utlandet pleier jeg bare å ha med så mye kontanter jeg tror jeg kommer til å bruke og førerkortet, så lar jeg bankkortet og passet ligge et trygt sted på hotellrommet. Hvis jeg ikke har førerkortet bruker jeg vanligvis et gammelt sperret bankkort jeg har liggende, eller lignende. Noen steder er ikke bankkortet gyldig legitimasjon, så du må nesten se an byen og situasjonen. For eksempel har jeg opplevd at utestedet skanner legitimasjonen din og får en bildekopi opp på skjermen, for å ha kontroll over hvem som er på utestedet. På slike plasser avviser de bankkort som legitimasjon fordi det blir feil at de skanner kortopplysningene dine. Når det gjelder legitimasjon vil jeg uansett fraråde deg å kombinere alkohol og det å bære rundt på passet ditt uansett hvor du er. Dette virker som en veldig uheldig kombinasjon og du sliter nok en del hvis du mister passet ditt i utlandet. Kjenner noen som ble holdt igjen seks uker på Cuba da de mistet sine, kjipt når du vil hjem…

Ellers kan det og være lurt å ha med et ekstra kort (eller annen reserve) i tilfelle uhellet skulle være ute, for eksempel et mastercard. Dette er alltid greit å ha dersom du blir frastjålet eller mister bankkortet du vanligvis bruker. Da jeg var i Paris for noen år siden ble en jeg kjente frastjålet lommeboken hvor han uheldigvis i god tro hadde samlet alle kortene sine. I dette tilfellet reiste han heldigvis med oss, og fikk låne penger resten av oppholdet. Men la oss si at du er i en slik situasjon alene. Du har ikke penger til transport, mat… ingenting… da er det ganske greit å kunne løpe tilbake til en liten reserve som venter på deg på hotellet, i stedet for å føle seg helt hjelpesløs eller avhengig av andre.

Til sist vil jeg og gi en liten kommentar på kontantuttak og det å betale i annen valuta. I noen butikker vil de kanskje spørre deg om du heller vil betale i norske kroner. Ikke si ja til dette, vanligvis får du en dårlig kurs og betaler mer. Vær også oppmerksom på hvor du tar ut pengene dine. Noen minibanker har ekstra gebyrer og da blir det fort et veldig dyrt uttak. Husk også at noen kort har regionsperre. Dersom du skal ut å reise kan disse åpnes i nettbanken. Har du glemt å gjøre det kan du ringe banken.

Det er kaldt på flyet: Dette er lett å glemme. Med dårlig airconditionluft og kalde fly er det lett å bli syk mens du reiser. Derfor kan det alltid være greit å ha med en jakke eller noe annet varmt, om det så bare er til å bruke under flyvningen. Tips fra en som vet alt om å bli forkjølet etter flyturer… hrmf..

Ha papirene dine i orden: Husk å ta utskrift av hotellreservasjon, flybilletter, konsertbilletter og lignende. Dette er alltid greit å ha tilgjengelig når du er på tur. Ta for eksempel at taxisjåføren din ikke kjenner til hotellet du skal til, da står adressen på hotellreservasjonen din. Sørg også for at du har gyldig reiseforsikring når du skal på tur og ta utskrift eller ha et eller annet forsikringsbevis tilgjengelig. Alt blir lettere å takle når man er godt forberedt. Når det gjelder å ha orden i papirene dine er et greit lite tips å ha med deg en liten mappe, hvor du tar vare på kviteringene dine. Det er alltid en fordel å kunne se tilbake på disse dersom du oppdager uregelmessigheter ved bruk av kortet ditt.

bilder: laredoute, monki

SPARING: matplan for en uke

”Er det en ting hun ikke kan, så er det å lage mat! Spør henne hva som skjedde med de nudlene…” er nok noe de som kjente meg for noen år siden ville sagt om meg på kjøkkenet. Jeg har alltid vært glad i mat, men ikke særlig flink til å lage den. Når det gjelder matlaging ligger det mye i ordene ”øvelse gjør mester”. Problemet var vel egentlig at jeg aldri tok meg tid til å lære meg å lage mat.

Det ble mange unnskyldninger og lette utveier. Den enkleste av alle var vel at jeg spiste mye ute. Dette gikk naturligvis ganske hardt utover lommeboken min. Heldigvis kan man lære av sine feil og jeg innså etter hvert at denne livsstilen verken var bra for helsa eller økonomien min.

Men hvordan skulle jeg forandre denne dårlige vanen? Jeg sluttet å spise ute og ble mer interessert i å lage mat hjemme, men det var fremdeles dyrt. Hvorfor? Dårlig planlegging. Ta for eksempel at jeg skulle lage en salat. Det var ikke nok med et beskjedent utvalg av grønnsaker, jeg måtte ha hele butikken. Ikke vanlige tomater, men cherry tomater. Ikke en isberg salat, men den dyreste ferdigkuttede salatmix’en. Litt ruccola. Fetaost. Et kyllingbryst…nei to. Det ble til at jeg gikk på butikken hver dag... og selv om jeg egentlig bare gikk inn for å handle den ene ingrediensen jeg manglet kom jeg ut med to poser med alt annet enn det jeg skulle ha.

Etter hvert ble det for mye stress og jeg falt tilbake til å spise mye ute. Jeg slo meg vel egentlig til ro med at det å spare penger på mat aaaaaldri ville fungere for meg. Unnskyldingene var alt fra ” man sparer faktisk ikke penger på å lage mat hjemme hvis man skal ha noe ordentlig” til ”det er mye billigere å spise ute når man bare er en person uansett”. Kjenner du deg igjen? Jeg har vært der selv, men det er bare tull… og du vet det!

En dag tvang min kjære meg til å prøve å sette opp matplan en uke. Jeg kviet meg og tok meg selv i å oppføre meg som et barn ”…men hvordan skal jeg vite om jeg har lyst på det til onsdag? Det blir bare til at jeg får lyst på noe annet… maten blir dårlig…ååårrrrhhhh…” Heldigvis har jeg en tålmodig kjæreste og til slutt gikk jeg med på å prøve det. Og vet du hva? Det gikk sykt bra! Nå er det jeg som maser om at vi må sette opp matplan og gleder meg til vi skal lage middag. Hvem skulle trodd det?

Så hvorfor begynne med matplan?

-Du sparer enormt mye tid. I stedet for å bruke en time hver dag på å finne ut hva du skal ha, hva du må kjøpe, gå på butikken og alt det der setter man seg ned en times tid på søndagen og planlegger hele uka.

-Mye mindre stress. Man slipper stresset med å dra på butikken, hele tiden tenke over hva/hvor man skal spise og ha skyldfølelse fordi man vet at man har brukt for mye penger på mat.

-Det er sunnere med hjemmelaget. I stedet for fast food, dyr ferdigmat i mikrobølgeovnen, restauranter, kantiner osv. har du nå tid til å bruke tid på å planlegge maten din og sørge for at du får i deg det kroppen din trenger. Å ha en matplan er som å spise ute på restaurant hver kveld. Maten er variert og vellaget.

-Det er bra for lommeboka. En matplan vil kanskje koste deg mer den ene gangen du er på butikken, men du hadde brukt mye mer hvis du gikk på uplanlagte handleturer resten av uka. Når du handler en gang i uka blir det til at du bruker det du har tilgjengelig hjemme og maten blir ikke stående lenge nok til å bli dårlig. Du eliminerer impulskjøpene… og hva er det? Jo, det er bra.

-En sosial ting man kan gjøre sammen. Når man handler inn mat blir det til at man samles hjemme for å lage og spise sammen. Man gleder seg til middag og godt selskap :)

Jeg kan fortelle deg at jeg aldri har vært så mett å fornøyd som jeg er nå, etter at jeg begynt med matplan. Når man ikke har mat hjemme blir det til at man glemmer måltider og tar lette utveier… dyrt og kjedelig.

Så nå vet du hvorfor du burde lage en matplan, men er kanskje litt forvirret og ikke helt vet hvor du skal begynne? Spør deg selv hva målet med matplanen din er: skal du spare tid? Penger? Spise mer variert? Eller kanskje alt dette?

Her er noen tips for å komme godt i gang:

-Sett av en bestemt sum som du er villig til å bruke på mat i uka. Her kan du prøve deg litt frem. Det er ikke alltid like lett å vite hva forbruket ditt egentlig er når du aldri har hatt en matplan før, men da lærer du til neste uke. Dersom du er student kan du for eksempel ta utgangspunkt i stipendet og lånet som du mottar hver måned. Dette ligger vel på rundt 6800kr utbetalt i måneden. Samtidig er det vanlig at nordmenn bruker ca 13 prosent av inntekten sin på mat i måneden. Det vil si 6800kr x 0,13 = 884kr på mat i måneden. 884kr / 4 uker er 221 kr på mat i uka. Selv bruker jeg ca 250 kr på mat i uka og det funker bra for meg.

-Bruk enkle oppskrifter. Disse bruker færre ingredienser, som betyr at det blir billigere. Rema 1000 har middag for under 100 lappen, som kan være et greit sted å begynne. Videre kan du velge matretter der noen av ingrediensene går igjen, for eksempel kjøper du en pakke med gulrøtter og bruker dette som tilbehør til to forskjellige middager og snacks.

-Salg på noe du spiser ofte? Kjøp mer og frys det ned! Ta for eksempel at det er salg på kjøttdeig et sted. Du spiser dette ofte til taco, lasagne, shepherds pie osv. Selv om du bruker mer penger på å kjøpe mye på en gang, vil du spare penger i lengden. Fryseren kommer og til å bli din nye bestevenn!

-Lag en restaurant favoritt hjemme. Du vil fort se at en kyllingsandwich ikke koster 150kr og smaker like godt hjemme. I tillegg får du dobbelt så mye av favorittmaten din.

I slutten av denne uken kommer jeg til å dele min matplan her på bloggen for å vise dere hvor enkelt det faktisk er. Jeg kommer også til å legge ut mal på en matplan jeg har laget, som du kan skrive ut og bruke. Håper du blir inspirert til å spare penger på mat!

Dagens matplan mal:

SPARING: 10 enkle sparetips for jenter

Ikke bruk penger for å føle deg bedre.
Har du en tendens til å bruke penger når du har en dårlig dag eller selvtilliten kanskje ikke er helt på topp? Det er utrolig mange jenter som dessverre har en dårlig vane av å bruke penger for å føle seg bedre. Som regel er resultatet en kortlevd lykke og du ender opp med skyldfølelse for alle pengene du har brukt. Hvis du ikke trenger det, ikke kjøp det. Prøv i stedet å finne noe annet som kan gjøre deg glad og erstatte pengebruken.

Lag en matplan.
Matbutikker bruker alle triks i boken for å få deg til å bruke mer penger. Du gikk inn på butikken og skulle egentlig ha tannkrem, men kom ut med en cola, et blad, et eple og en kjekspakke…men glemte selvfølgelig tannkremen. Hvis du handler på impuls bruker du mer! Planlegg måltider, lag en handleliste og kjøp kun det du trenger. Du vil bli overrasket over hvor mye penger det er å spare her. Dropp ferdigmaten og lag fra bunnen av.. dette tar kanskje litt ekstra tid, men smaker bedre og koster mindre. Hvorfor tror du butikkene har tyggis, drops og aviser ved kassene? Disse er strategisk plassert så du skal kjøpe på impuls… vær klar over dette neste gang du handler.

Vær selvstendig.
Ikke vær avhengig av noen andre (for eksempel foreldre, kjæreste eller venner). Det føles ikke bra å være en byrde for andre. Ta kontroll over din egen økonomi, vær selvstendig og håndter pengene dine selv! Ansvar er bra og får deg til å ta mer beviste valg.

Få deg en hobby.
Put pengene dine i en hobby i stedet for å spise ute osv. Dette vil gi deg tid til å slappe av, og er kanskje noe du kan tjene penger på etter hvert? Det er mange som tjener penger på hobbyen sin…ta for eksempel Lauren Luke som begynte med sminkevideoer på youtube. Med over 50 millioner hits på youtube har hun blitt nevnt som en av tolv innovative entreprenører i Times og fått sitt eget sminkemerke.

Bruk internett!
Er du en av dem som bruker en formue hver måned på VOGUE, ELLLE, COSTUME osv.? Dette er en pengesluk… i dag finnes så å si alt på nettet! Min personlige favoritt er style.com hvor du kan finne alt det siste fra catwalken og med litt innsats er jeg sikker på at du kan finne et tonn med lesestoff fra inspirerende blogger…og alt helt gratis!

Selg ting du ikke trenger.
Hvis du ikke har brukt det på et halvt år er ikke sjansen stor for at du kommer til å bruke det igjen. Folk kjøper ting de ikke trenger som ender opp med å støve ned i leiligheten din og bare ta masse plass. Rydd opp i skapet ditt og bli kvitt alt du ikke trenger! Du kommer til å bli overasket over hvor mye penger dette kan dra inn. Jeg hadde for eksempel 3 speil stående og etter 2 dager var jeg 3000kr rikere. Jeg har og venninner som har solgt klærne sine på finn.no og i følge dem er ’folk helt gale’... det meste blir solgt unna. Ikke vær en skrotnisse, tøm loftet og sett pengene i banken i stedet.

Ikke gå i designer fella.
Se på alternative merker, her er det mye penger å spare. Gjennom lur markedsføring og reklame bygger selskaper opp et merke, som får oss til å tro at vi trenger nettopp dem fremfor alle andre. Ta for eksempel apple som satser på innovative og brukervennlige produkter med et fint design. Hvis en person liker apple og identifiserer seg med merket vil personen velge dette, selv om det kanskje finnes andre produkter av samme kvalitet til halvparten av prisen på markedet. Selvfølgelig hvis du mååå ha en iphone så kjøp den, men hvis du vil spare penger kan det lønne seg å sjekke ut resten av markedet før du følger strømmen.

Gjør det selv.
En venn av meg sa en gang 'jeg er sikker på at jeg kunne lært meg nesten hva som helst, så lenge jeg hadde hatt internett tilgjengelig'. Tenk litt over det... med et raskt google søk kan du finne ut av det meste. En personlig favoritt er nettstedet ehow som har en fantastisk samling av nyttige tips og triks. Det kommer selvfølgelig litt ann på hva det dreier seg om, men for å sette ting litt i perspektiv... en kamerat av meg kjøpte seg nettopp sitt første hus og har gjort enormt mye arbeid selv for å fikse det opp. Ved å unngå de enkle utveiene har han sikkert økt verdien på huset med nærmere 500.000 kr hvis ikke mer... tror du verdiøkningen hadde vært like stor hvis han skulle benytte seg av dyre håndtverkere osv. hele veien? Noe å tenke over:)

Planlegg ferien din!
Sommeren nærmer seg og du skal kanskje ut å reise. Selv om man kan være heldig med restplasser vil det som regel lønne seg å være tidlig ute med å bestille fly, hotell, bil osv. Selv har jeg booket tur/retur London til snaue 200kr inkl. gebyrer og noen andre jeg kjenner sparte enormt mye penger på å forhåndsbestille leiebil til USA turen sin over nett. Desto mer du sparer på selve reisen kan du nyte ferieoppholdet ditt når du er fremme.

Lær av dine feil.
Vi er alle mennesker og kan gjøre feil. Hvis du har vært uheldig tidligere kan du likevel lære av disse erfaringene og ta med deg noe videre.